Nå, down to business: Frem til i sommer har USA vært verdens største forbruker av energi. Da passerte Kina med sine 1,3 milliarder innbyggere. Men fremdeles ligger USA i verdenstoppen når man ser på energiforbruk per innbygger. Amerikanere bruker 10.381 kilowatt timer per innbygger per år. Til sammenlikning bruker en gjennomsnitts nordmann 7.900 kilowattimer (Wikipedia). 60 prosent av alt energiforbruk i USA kommer fra olje og gass. I Norge er forholdet motsatt: Her kommer omtrent 60 prosent av energiforbruket fra fornybare energikilder. Amerikanske myndighetene anslår at andelen fossil energi i USA kommer til å ligge over 50 prosent i 2035.
Det gjør USA helt avhengig av å importere olje og gass. Derfor har energisikkerhet alltid vært et viktig spørmål på dagsorden her. USA er avhengige av olje fra land de ikke ønsker å ha særlig med å gjøre. Men hva har USA gjort de siste 30 årene for å få bukt med dette? Ikke særlig mye verken på tilbudssiden (nye utvinningsområder), eller på etterspørselssiden (heve bensinprisene). Det er for politisk og økonomisk risikabelt. Da er man heller avhengig av oljeimport fra land utenfor OECD. Tall fra Department of Energy (DoE) viser at USA produserer nesten sju millioner fat petroleumsprodukter per dag og importerer over elleve millioner fat per dag. Landet bruker nesten 20 millioner fat petroleum per dag. Ni millioner av disse fatene går til drivstoff. Å ta fra amerikanerne bilen eller tvinge dem til å kjøre mer bensingjerrige biler er ingen vinnersak for å si det forsiktig. Oljelobbyen jobber nå sammen med landbruksorganisasjonene (de frykter økte priser på fôr), motorprodusenter og forbrukerorganisasjoner mot forslaget om å øke andelen bioetanol i drivstoff fra 10 til 15 prosent, det såkalte E15-forslaget.
Det gjør USA helt avhengig av å importere olje og gass. Derfor har energisikkerhet alltid vært et viktig spørmål på dagsorden her. USA er avhengige av olje fra land de ikke ønsker å ha særlig med å gjøre. Men hva har USA gjort de siste 30 årene for å få bukt med dette? Ikke særlig mye verken på tilbudssiden (nye utvinningsområder), eller på etterspørselssiden (heve bensinprisene). Det er for politisk og økonomisk risikabelt. Da er man heller avhengig av oljeimport fra land utenfor OECD. Tall fra Department of Energy (DoE) viser at USA produserer nesten sju millioner fat petroleumsprodukter per dag og importerer over elleve millioner fat per dag. Landet bruker nesten 20 millioner fat petroleum per dag. Ni millioner av disse fatene går til drivstoff. Å ta fra amerikanerne bilen eller tvinge dem til å kjøre mer bensingjerrige biler er ingen vinnersak for å si det forsiktig. Oljelobbyen jobber nå sammen med landbruksorganisasjonene (de frykter økte priser på fôr), motorprodusenter og forbrukerorganisasjoner mot forslaget om å øke andelen bioetanol i drivstoff fra 10 til 15 prosent, det såkalte E15-forslaget.
Ulykken i Mexicogolfen forandret ”alt” og er naturlig nok mitt hovedcase i møtene her i Washington. 60 høringer har blitt gjennomført og et utall lovforslag har kommet på bordet fra politikere, som har konkurrert om å være først ute og ”vise handlekraft”. Det har resultert i at nye lovforslag har blitt fremmet før man i det hele tatt har kjent til årsakene til den tragiske ulykken.
Dette var en dyp krise ikke bare for BP, men for hele bransjen. Det var derfor svært interessant å høre hvordan den største bransjeorganisasjonen American Petroleum Institute (API), tilsvarende OLF i Norge, jobber med omdømme- og tillitsbygging etter katastrofen. Kommunikasjonssjef Linda Rozett hadde jobbet i API i fem dager da Deepwater Horizon eksploderte og elleve mennesker mistet livet 20. april i år. Hun hadde én oppgave å konsentrere seg om, nemlig å jobbe for de 400 medlemsbedriftene til API, som stod midt oppe i en tillitskrise, som vokste i takt med dagene og ukene det tok å stanse utslippet.
Hennes mantra til journalister og offentligheten for øvrig har vært at USA har 60 år bak seg med petroleumsvirksomhet uten store katastrofer, og at man nå etter ulykken må se på hva som må til for at selskapene kan operere på en trygg måte. Hun er klar på at USA sårt trenger oljen og naturgassen fremover, og at bransjen må ta all den lærdom den kan av det som hente. API er forslålig nok stolte av å ha fått inn sine nye sikkerhetsstandarder i den nye amerikanske lovgivningen. Det er tydelig at lobbyisme både er et stuerent og effektivt virkemiddel i amerikansk politikk.
Når vi snakker om politikk: I morgen er Den Store Valgdagen i USA. Mye kan sies om dette mellomvalget. Jeg skal nøye meg med å si det alle vet – at det ligger an til et gedigent nederlag for Obama-administrasjonen. Tross helsereform føler ikke amerikanerne flest at det har vært så mye change. I morgen blir det valg også på denne bloggen. Jeg kan røpe så mye som at det blir demokratisk valgvake med Rogaland Ap. Som nøytral departementsansatt avslo jeg høflig å være med dem på dør-til-dør-runde;). Følg med!
Dette var en dyp krise ikke bare for BP, men for hele bransjen. Det var derfor svært interessant å høre hvordan den største bransjeorganisasjonen American Petroleum Institute (API), tilsvarende OLF i Norge, jobber med omdømme- og tillitsbygging etter katastrofen. Kommunikasjonssjef Linda Rozett hadde jobbet i API i fem dager da Deepwater Horizon eksploderte og elleve mennesker mistet livet 20. april i år. Hun hadde én oppgave å konsentrere seg om, nemlig å jobbe for de 400 medlemsbedriftene til API, som stod midt oppe i en tillitskrise, som vokste i takt med dagene og ukene det tok å stanse utslippet.
Hennes mantra til journalister og offentligheten for øvrig har vært at USA har 60 år bak seg med petroleumsvirksomhet uten store katastrofer, og at man nå etter ulykken må se på hva som må til for at selskapene kan operere på en trygg måte. Hun er klar på at USA sårt trenger oljen og naturgassen fremover, og at bransjen må ta all den lærdom den kan av det som hente. API er forslålig nok stolte av å ha fått inn sine nye sikkerhetsstandarder i den nye amerikanske lovgivningen. Det er tydelig at lobbyisme både er et stuerent og effektivt virkemiddel i amerikansk politikk.
Når vi snakker om politikk: I morgen er Den Store Valgdagen i USA. Mye kan sies om dette mellomvalget. Jeg skal nøye meg med å si det alle vet – at det ligger an til et gedigent nederlag for Obama-administrasjonen. Tross helsereform føler ikke amerikanerne flest at det har vært så mye change. I morgen blir det valg også på denne bloggen. Jeg kan røpe så mye som at det blir demokratisk valgvake med Rogaland Ap. Som nøytral departementsansatt avslo jeg høflig å være med dem på dør-til-dør-runde;). Følg med!
