I dag er det tirsdag etter første mandag i november i et partallsår, og det betyr valgdag i USA. 435 representanter skal velges til Representanteneshus og 36 av de 100 senatorene er på valg. I tillegg velger mange delstater sine guvernører i dag.
Avisene i dag melder at Obama i går tok det med ro etter helgens valgkampinnspurt. Men mediene og folket (og aller viktigst de unge) skal ha sitt og på agendaen hans stod derfor et radiointervju med Ryan Seacrest fra Amerikanske Idol.
Selv om det ligger an til å bli en relativt dårlig dag for Obama, finnes det andre lyspunkter. New Mexico ligger for eksempel an til å få USAs første kvinnelige latinamerikanske guvernør, Susana Martinez (Rep).
Hvorfor går det så dårlig for Obama-administrasjonen? Én grunn er at mellomvalgene tradisjonelt går dårlig for den sittende administrasjonen. En annen er middelsklassens store og stadig voksende misnøye. Mange mener Obama er de fattiges og de rikes venn, men middelklassens fiende. Deres realinntekt har sunket de siste 15 årene. Mange på landsbygda opplever en ovenifra-ned-holdning fra Washington og andre sentra. Mange av de liberale amerikanerne, som støtter saker som homofilt samboerskap og selvbestemt abort er, ønsker ikke å yte til økonomisk til fellesskapet. Nancy Pelosis drøm om at middelklassen skal finansiere fattigdomstiltak har skapt grobunn for den erkekonservative Tea Party-bevegelsens sterke innflytelse i denne valgkampen. Sett fra Norge kan det virke innlysende at amerikaneres inntekter må økes. For hvordan skal en vanlig familie betale 300.000 kroner i året for ett barn på college? Og hvor fristende er det å betale mer skatt når du risikerer å måtte bo i bilen dersom du mister jobben eller trenger langvarig legebehandling?
I følge Washington Post truer nå republikanerne med å straffe selskaper som har gitt støtte til Demokratene de siste to årene. Når de får flertall i Representantenes hus, og muligens hele Kongressen, lover de at de ”ikke vil glemme” selskaper som Wal-Mart som aktivt har støttet økt minstelønn og helsereform…
Det er ikke bare i Norge at penger og politikk fenger opinion og presse. Også her raser en følelsesladd debatt om partistøtteregelverket. Saken versjerer i rettsvesenet og går blant annet ut på hvorvidt velgerne skal få vite hvem som har betalt for partiannonser. Konservative grupperinger som American Crossroads har gitt titalls millioner dollar i partistøtte uten å røpe hvor pengene kommer fra. Da kan vi bare se for oss hva vi har i vente dersom politisk reklame blir tillatt i Norge…
40 prosent hadde i går ikke bestemt seg for hva de skulle stemme. Så til tross for at forståsegpåerne og gallupinstituttene spår relativt nøyaktige utfall, gjenstår det å se om velgerne tror på mer Obama-change eller om de ønsker seg republikansk forandring. Valglokalene stenger i tidsrommet 1930 til 2200 avhengig av delstat, og resultatet er ikke ventet før sent i kveld amerikansk tid.
I mellomtiden skal jeg møte både PB og Chevron, samt følge med på valget her i Washington.