Norsk-afroamerikansk valgvake



Andre valgvake, på Love Club. På scenen den nye borgemesteren

Det er noe eget med nordmenn og amerikansk politikk. Nest etter fotball er amerikansk politikk i mange sammenhenger den store ice breakeren. I møter, i kantina og når det ellers skal småprates finner en gruppe mennesker (gjerne høyt utdannede menn i begynnelsen av 40-årene) hverandre gjennom en enorm detaljkunnskap om amerikanske politikere og amerikansk valghistorie. Dette ispedd en generell interesse også blant oss som ikke kan navnet på den tidligere guvernøren i Noth Dakota, vil jeg påstå at nordmenn er over det globale gjennomsnittet interessert i det som skjer i USA akkurat nå.

Så det var kanskje ikke så overraskende at en stor andel av de hvite på gårdsagens valgvalke i ett av DCs mer røffe nabolag var nettopp nordmenn. Mellom velkledde og velfristerte svarte amerikanere, fant jeg rogalandspolitikere, bosatte nordmenn, journalister og deltakere på Washington-seminaret. Kommunikasjonssjef i Miljøverndepartementet Jon Berg holdt på å sette ølen i vrangstrupen da jeg prikket ham på skulderen i baren. (Vi var skjønt enige om at det er bra at OED følger litt med på hva MD foretar seg.)



Første valgvake

Jeg var på to demokratiske valgvaker - i to veldige ulike verdener. Først på en fancy bar midt i byen der hvite ressurssterke, for det meste advokater, hadde samlet seg. Stemningen en smule irritabel og deppende. Her hørte vi om flere som hadde eller kjente noen som hadde mistet jobben sin i politikken etter hvert som valgresultatene tikket inn. Vi dro derfor videre til Love Club der den nyvalgte borgemester Vincent Grey, som fikk 96% av stemmene i DC, ble hyllet til fengende RnB-rytmer. Men også her var feiringen avmålt. Demokratene mistet i går flertallet i Huset og med det mange av sine seniorpolitikere.

Som jeg var inne på i går er amerikanerne misfornøyde. Dels svært misfornøyde. 87% svarer i en undersøkelse (OpenSecrets.org) at de er bekymret eller svært bekymret for retningen i amerikansk økonomi. Tre firedeler av de spurte sier de er misfornøyd med eller sint på de føderale myndighetene. 40% av de spurte har eller har noen i nærmeste familie som har mistet jobben det siste året.


Denne valgkampmedarbeideren er 70 år og har 29 barnebarn.


Hva blir konsekvensene? Republikanske rådgivere sier de har en plan som går ut på å kutte 100 milliarder dollar fra statlige byråer/etater og like etter fremme et lovforslag som reverserer Obamas helsereform. Washington Post (min nye faste frokostlektyre) spør seg imidlertid om Tea Party-bevegelsen er ”a moment or a movement”? De er ikke typene til å storme Capitol Hill på revolusjonært visl. Som med mange andre radikale folkevalgte blir spørsmålet om de kommer til å endre systemet, eller om systemet vil endre dem. Vi får håpe på det siste. 


Stemmelokale i "mitt" område i DC. Denne mannen jobber for en kamerat som stiller til lokalvalg.