Energireisen: I Pablo Nerudas fotspor

Bildet er tatt ut av vinduet i fra 4. etg. i
huset til Pablo Neruda

Det første ordet jeg lærte på spansk var estrella (stjerne). Jeg leste det i et dikt av Pablo Neruda, som hadde norske oversettelser ved siden av. I dag besøkte jeg huset der Pablo Neruda (1904-1973) hadde sin chilenske base over en periode på 40 år. Blant gode venner, og med utsikt til havet og den travle havnen, fant Neruda inspirasjon til mange av de kjente diktene sine, som han til slutt fikk Nobelprisen for i 1971.

Bohemske Valparaíso er også for mange kjent gjennom Isabel Allendes En lykkens datter fra 1999 (anbefales!). Valparaíso er berømt for sine kunstnere, graffitien på veggene og sin radikalisme. Byen var sentrum for kommunistene fra 40-tallet og til Salvador Allende kom til makten i 1970. Valparaíso så imidlertid sin storhetstid lenge før det. Gjennom 1800-tallet var byen en viktig havn for varer som kom gjennom Magellanstredet. Men da et jordskjelv la byen i ruiner i 1906 og Panama-kanalen ble bygget like etterpå, kom aldri byen seg orentlig på bena igjen. Nå er Valparaíso den chilenske byen med mest fattigdom og AIDS i følge The Rough Guide.

Marianne, praktikant ved den norske ambassaden, og jeg på ett
av byens mange utsiktspunkt.

De shabby, men sjarmerende gatene snirkler seg bratt oppover åssiden og gir fantastisk utsikt over havet.

Huset til Pablo Neruda er det av byens beste utsiktspunkt. Selv skrev han:

El Océano Pacífico se salía del mapa!
No había dónde ponerlo
Era tan grande, desordenado y azul que no cabía en ninguna parte.
Pore so lo dejaron en frente a mi ventana,
som kort kan oversettes med at Stillehavet er så stort at det ikke får plass inn på kartet, man vet ikke hvor man skal gjøre av det. Derfor har man plassert det rett utenfor vinduet mitt.

Slik føltes det også i dag når vi så ut over Stillehavet fra arbeidsrommet til Chile og Sør-Amerikas store poet.

Ellers har dette vært en innholdsrik helg. Her er noen smakebiter: